Politiet gjør alt de kan, men det er ikke nok
Tirsdag avslørte Se og Hør at politiet gjør jobben sin – ta kontakt med noen som er i faresonen for å havne i klørne til kriminelle. Dette gjør de hele tiden, men grunnen til at denne aktiviteten havner på førstesiden av alle landets aviser er at kontakten var med sønnen til kronprinsessen.
Jeg var tidligere både ungdomskriminell og voksenkriminell, og forstår ikke hvorfor denne kontakten mellom Marius Høiby og politiet er kontroversiell. For meg er denne kontakten mellom politiet og en ung fyr som kanskje er i ferd med å havne på skråplanet et bevis på at politiet gjør jobben sin. En samvittighetsfull politimann startet min reise fra avgrunnen til noe som er bedre.
Politiet har veldig begrensede ressurser. Får alle ungdommer som er i fare for å rutsje utfor på skråplanet samme veiledning som sønnen til kronprinsparet? Det enkle svaret er nei. Politiet sier også at når de kommer inn er det ofte for sent.
I Østlandets Blad ber Erlend Mysen i politiet om hjelp fra storsamfunnet. Han er er ansvarlig for forebygging i et lite Østlands-distrikt, og opplever at ungdomskriminalitet ikke lenger er forbeholdt storbyene. Politiet har nok med å ta tak i vold og hærverk, og har stadig mindre kapasitet til å være med på å forebygge.
– Det er jo først når noe er i ferd med å gå galt at vi skal kobles på. Da har det gjerne gått litt for langt, sa Mysen. Han mener det er et felles samfunnsansvar å forebygge at ungdom havner i utforbakke.
Jeg var tidligere både ungdomskriminell og voksenkriminell, og forstår ikke hvorfor denne kontakten mellom Marius Høiby og politiet er kontroversiell. For meg er denne kontakten mellom politiet og en ung fyr som kanskje er i ferd med å havne på skråplanet et bevis på at politiet gjør jobben sin. En samvittighetsfull politimann startet min reise fra avgrunnen til noe som er bedre.
Politiet har veldig begrensede ressurser. Får alle ungdommer som er i fare for å rutsje utfor på skråplanet samme veiledning som sønnen til kronprinsparet? Det enkle svaret er nei. Politiet sier også at når de kommer inn er det ofte for sent.
I Østlandets Blad ber Erlend Mysen i politiet om hjelp fra storsamfunnet. Han er er ansvarlig for forebygging i et lite Østlands-distrikt, og opplever at ungdomskriminalitet ikke lenger er forbeholdt storbyene. Politiet har nok med å ta tak i vold og hærverk, og har stadig mindre kapasitet til å være med på å forebygge.
– Det er jo først når noe er i ferd med å gå galt at vi skal kobles på. Da har det gjerne gått litt for langt, sa Mysen. Han mener det er et felles samfunnsansvar å forebygge at ungdom havner i utforbakke.
Distrikter utenfor de store byene har opplevd en enorm vekst i ungdomskriminalitet og sentrumsbråk de siste årene, og det er lett å peke på politikerne i kommunene, som har kuttet i fritidstilbudet til ungdommene. Andre peker på ansvaret til skolene. Men politiet, skolene og kommunene klarer ikke denne kampen uten av vi som er foreldre kommer inn på banen.
Problemet er at ofte vet vi rett og slett ikke hvordan vi kan snakke med tenåringene våre. Vi vil gjerne fremstå perfekte selv, for å ha autoritet og sette regler. Jeg vet at det virker bedre å fortelle at jeg selv ikke er feilfri, og at jeg forstår når mine nære gjør feil. Jeg har også spurt den tidligere basketballspilleren Marco Elsafadi om råd til hvordan denne vanskelige samtalen kan starte. Han sier at det viktigste jeg som forelder kan gjøre, er ikke å holde en enetale om hva som er rett, galt og fallgruver. Det er å spørre mitt tenåring et spørsmål, og så lytte til svaret. Spørsmålet er enkelt, men svaret kan være komplekst:
«Hva tenker du?»
Gir du pekefinger får du langfinger.
Originalartikkel: https://www.adressa.no/debatt/i/8q9med/politiet-gjoer-alt-de-kan-men-det-er-ikke-nok